Drikkevannsanalyser

Drikkevannsanalyser

Vann brukes til alt, og tilgang til rent drikkevann er en forutsetning for god helse! Det er derfor viktig å være sikker på at drikkevannet ditt ikke er forurenset. TosLab analyserer ditt drikkevann og sjekker om det inneholder bakterier eller andre forbindelser som kan være skadelig for deg.

Hvordan tolke analysesvar

Det kan være utfordrende å skjønne hva resultatene betyr for deg. Nedenfor har vi en forklaring på de viktigste og vanligste analysene vi gjør av ditt drikkevann. 

Les om mikrobiologiske analyser

Mikrobiologiske analyser

Kimtall

Grenseverdi: Burde ikke være høyere enn 100 CFU/ml.

Kimtall er et generelt mål på hvor mange mikroorganismer som er i vannet. Disse mikrobene har vanligvis ikke noen helsemessig betydning, men kan påvirke vannets lukt og smak. Slike bakterier finnes naturlig «overalt» og kan komme av råtnende plantedeler, begroing i rør/sisterner, tilsig av gjødsel og liknende. Rensing av slam og rengjøring av tanker og rør kan hjelpe for å holde kimtallet lavt. Enkelte steder er kimtallet kontinuerlig høyt og vann fra brønner og særlig borebrønner har ofte høyt kimtall. Dette kan variere med sesongen.

 

Koliforme bakterier

Grenseverdi: Skal ikke påvises i drikkevann.

Koliforme bakterier er vanlige i tarm hos mennesker og dyr, men kan også forekomme ellers i naturen. Koliforme bakterier er i seg selv sjeldent sykdomsfremkallende. Vann som inneholder koliforme bakterier utgjør derfor ikke nødvendigvis en helserisiko, men forekomst av koliforme bakterier er en indikator på at vannet er forurenset av andre farligere bakterier.

 

E. coli

Grenseverdi: Skal ikke påvises i drikkevann.

E. coli i drikkevannet betyr at det er sikker forurensing fra avføring, enten fra dyr eller mennesker. Enkelte varianter av E. coli har egenskaper som gjør at de kan forårsake sykdom hos mennesker. Det er ikke anbefalt å drikke vann som inneholder E. coli. Vannet må kokes eller desinfiseres før bruk.

 

Intestinale enterokokker

Grenseverdi: Skal ikke påvises i drikkevann.

Intestinale enterokokker i drikkevannet betyr at det er sikker forurensing fra avføring, enten fra dyr eller mennesker. Enkelte varianter av intestinale enterokokker har egenskaper som gjør at de kan forårsake sykdom hos mennesker. Det er ikke anbefalt å drikke vann som inneholder intestinale enterokokker og vannet må kokes eller desinfiseres før bruk.

 

Clostridium perfringens

Grenseverdi: Skal ikke påvises i drikkevann.

Clostridium perfringens kan være et tegn på gammel forurensing fra avføring, eller det kan indikere tilstedeværelse av parasitter

Les om kjemiske analyser

Kjemiske analyser

pH

Grenseverdi: 6,5 – 9,5.

pH er et mål på vannets surhetsgrad, og angis på en skala fra 0 – 14. Vann som har lav pH kan virke korroderende på rørsystemer, og kan i verste fall føre til at tungmetaller løses i vannet. Vann med pH verdier høyere enn 10,5 vil kunne forårsake øyeskader ved dusjing og bading.

 

Farge

Grenseverdi: Anbefalt at fargetallet ikke overskrider 20 mg/l.

Farge i vann skyldes som regel innhold av humus. Høyt fargetall har i seg selv ingen helsemessige risikoer, men vil kunne forårsake misfarging av klesvask og føre til avleiringer i rørsystemer. Høy farge på vannet vil også kunne svekke effektiviteten knyttet til desinfisering av vannet. Både ved UV-behandling, ozonering og klorering vil økt fargetall kunne hindre desinfeksjon av vannet.

 

Konduktivitet

Grenseverdi: 250 mS/m

Konduktivitet er et utrykk for vannets totale saltinnhold. Dersom konduktiviteten i vannet plutselig endres, burde årsaken undersøkes. I en borevannsbrønn kan en endring i konduktiviteten indikere at overflatevann trekker inn i brønnen.

 

Turbiditet

Grenseverdi: Anbefalt at turbiditeten ikke overskrider 1 FNU.

Turbiditet måler uklarhet i vannet hvor små partikler som sand, leire og jern spiller inn. Høy turbiditet har i seg selv ikke noen helsemessig risiko. Høy turbiditet er derimot ikke ønskelig ved desinfeksjon av vannet da økt turbiditet senker effektiviteten til UV-stråling og klorering.

 

Hardhet, Kalsium og Magnesium

Vannets hardhet baserer seg på innholdet av kalsium og magnesium. Høy hardhet fører til redusert vaskeeffekt og vil ved oppvarming felle ut kjelstein som kan føre til skade på elektriske varmeelementer. Det er ikke satt noen grenseverdi for kalsium og magnesium, da det er indikasjoner på at hardt vann har en helsegevinst.

 

Jern og Mangan

Grenseverdi: Jern 0,2 mg/l Mangan – 0,05 mg/l

Jern og mangan finnes naturlig i jord og sediment og forhøyede verdier forekommer ofte i vann fra myr. Høye verdier av jern og mangan kan føre til dårlig lukt og smak i vannet. Slike høye verdier kan også føre til redusert effekt av desinfeksjon om UV-anlegg benyttes.

 

Fluorid

Grenseverdi 1,5 mg/l

Fluorid i små mengder forebygger tannråte, men vil i større mengder kunne føre til misfarging og skade på tennene og i verste fall skjelettet.

Grenseverdiene er satt på bakgrunn av informasjon oppgitt i Drikkevannsforskriften.

For utdypende informasjon om ulike analyser henviser vi til Folkehelseinstituttet:

Ta kontakt med laboratoriet hvis du har spørsmål eller trenger mer informasjon.

Se detaljert beskrivelse på hvordan prøvetaking gjennomføres her.

UTSTYR:

Steril flaske.

PRØVETAKING:

Bruk en egnet steril prøveflaske som skal kunne lukkes med lokk eller kork. Vi anbefaler at det til enhver tid leveres minimum 500 ml væske for å sikre at laboratoriet har nok til å gjennomføre ønskede analyser. Ta kontakt med laboratoriet om du er usikker på hvor mye prøvemateriale vi trenger for dine undersøkelser.

Avhengig av hvilken type vann det er som skal undersøkes er det enkelte forskjeller mellom gjennomføringen av prøvetaking.

  • Vann fra kran: Åpne kaldtvannskranen og la vannet renne i 3-5 minutter til temperaturen er stabil slik at man er sikker på at vannet som sto i stikkledningen fra før har rent ut. Åpne flasken uten å berøre tuten og fyll flasken.
  • Vannkilde/Brønn/Elv/Vann uten tappepunkt: Åpne flasken uten å berøre tuten. Hold flasken i den nederste delen av flasken og senk flasken under overflaten. Ved test av stillestående vann føres flasken fra deg selv for å hindre kontaminering. Ved test av strømmende vann er det tilstrekkelig å holde tuten mot vannstrømmen slik at flasken fylles.
  • Bassengvann: Åpne flasken og senk den under overflaten ved å holde i bunnen av flasken. Før flasken fra deg mens flasken fylles. For undersøkelse av bassengvann trengs to flasker; En vanlig steril flaske og en steril flaske tilsatt tiosulfat.
  • Legionella: Se egen metode for prøvetaking.

Merk flasken med prøvetype, prøvested, kundenavn, dato og tidspunkt.

 

TRANSPORT:

Tiden mellom prøveuttak og analysestart i laboratoriet skal holdes så kort som mulig slik at prøven kan startes opp senest 24 timer etter prøveuttak. Prøven må oppbevares kjølig til analysestart og overføres til laboratoriet på en slik måte at prøven ikke utsettes for mikrobiologisk eller kjemisk kontaminering. Fryseelementer skal ikke være i direkte kontakt med prøvene da de kan forårsake isdannelse i prøvene.

Kjemiker i lab i Tromsø

Kontakt oss