Meny
Ferskvann, sjøvann og is som benyttes i forbindelse med behandling av fisk og fiskevarer.
Ferskvann, sjøvann og is som benyttes til fisk og fiskevarer skal testes rutinemessig for å sikre tilfredsstillende kvalitet. Denne pakken dekker de rutinemessige analysene som angis i Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer.
Analyser: Kimtall, koliforme bakterier, intestinale enterokokker. Vær oppmerksom på at vann fra hovedinntak også skal analyseres for farge og turbiditet (disse bestilles ved å skrive kommentar om det ved bestilling).
Flaske: 0,5 L steril flaske (blå kork). Dersom prøven skal fryses benyttes flaske tilsatt 5 % glycerol
Standardmetode: NS-EN ISO 6222
Kimtall er et generelt mål på hvor mange mikroorganismer som er i vannet. Disse mikrobene har vanligvis ikke noen helsemessig betydning, men kan påvirke vannets lukt og smak. Slike bakterier finnes naturlig «overalt» og kan komme av råtnende plantedeler, begroing i rør/sisterner, tilsig av gjødsel og liknende. Rensing av slam og rengjøring av tanker og rør kan hjelpe for å holde kimtallet lavt. Enkelte steder er kimtallet kontinuerlig høyt og vann fra brønner og særlig borebrønner har ofte høyt kimtall. Dette kan variere med sesongen.
Standardmetode: NS-EN ISO 9308-1
Koliforme bakterier er vanlige i tarm hos mennesker og dyr, men kan også forekomme ellers i naturen. Koliforme bakterier er i seg selv sjeldent sykdomsfremkallende. Vann som inneholder koliforme bakterier utgjør derfor ikke nødvendigvis en helserisiko, men forekomst av koliforme bakterier er en indikator på at vannet er forurenset av andre farligere bakterier.
Standardmetode: NS-EN ISO 9308-1
E. coli i drikkevannet betyr at det er sikker forurensing fra avføring, enten fra dyr eller mennesker. Enkelte varianter av E. coli har egenskaper som gjør at de kan forårsake sykdom hos mennesker. Det er ikke anbefalt å drikke vann som inneholder E. coli. Vannet må kokes eller desinfiseres før bruk.
Standardmetode: NS-EN ISO 7899-2
Intestinale enterokokker i drikkevannet betyr at det er sikker forurensing fra avføring, enten fra dyr eller mennesker. Enkelte varianter av intestinale enterokokker har egenskaper som gjør at de kan forårsake sykdom hos mennesker. Det er ikke anbefalt å drikke vann som inneholder intestinale enterokokker og vannet må kokes eller desinfiseres før bruk.
Standardmetode: NS-ISO 10523
pH er et mål på vannets surhetsgrad, og angis på en skala fra 0 – 14. Vann som har lav pH kan virke korroderende på rørsystemer, og kan i verste fall føre til at tungmetaller løses i vannet. Vann med pH verdier høyere enn 10,5 vil kunne forårsake øyeskader ved dusjing og bading.
Standardmetode: NS-EN ISO 7887
Farge i vann skyldes som regel innhold av humus. Høyt fargetall har i seg selv ingen helsemessige risikoer, men vil kunne forårsake misfarging av klesvask og føre til avleiringer i rørsystemer. Høy farge på vannet vil også kunne svekke effektiviteten knyttet til desinfisering av vannet. Både ved UV-behandling, ozonering og klorering vil økt fargetall kunne hindre desinfeksjon av vannet.
Standardmetode: NS-ISO 7888
Konduktivitet er et utrykk for vannets totale saltinnhold. Dersom konduktiviteten i vannet plutselig endres, burde årsaken undersøkes. I en borevannsbrønn kan en endring i konduktiviteten indikere at overflatevann trekker inn i brønnen.
Standardmetode: NS-EN ISO 7027
Turbiditet måler uklarhet i vannet hvor små partikler som sand, leire og jern spiller inn. Høy turbiditet har i seg selv ikke noen helsemessig risiko. Høy turbiditet er derimot ikke ønskelig ved desinfeksjon av vannet da økt turbiditet senker effektiviteten til UV-stråling og klorering.
Standardmetode: Intern
Standardmetode: Intern
