Meny
Vannkvaliteten kan påvirkes av vær og vind (meteorologiske forhold), endringer i jordsmonn (geologiske faktorer) og ytre påvirkning (menneskeskapte forurensninger). Mange opplever at drikkevannet smaker eller lukter annerledes ved ulike årstider. For å sikre friskt og godt vann anbefaler TosLab å undersøke drikkevannet regelmessig.
Har du dårlig lukt eller smak av vannet?
Gjennom drikkevannsforskriften stilles det krav til at drikkevannet skal være uten fremtredende lukt og smak. Dårlig lukt og smak på vannet er ofte den første indikatoren på at vannet er forurenset eller at det er tilsig av fremmedstoffer fra vannbehandlingen eller i ledningsnettet. Ofte er vann med lukt og smak helt ufarlig, men i noen tilfeller kan årsakene til dårlig lukt og smak bidrar til negative helseeffekter. Det er derfor viktig å finne årsaken til at vannet avgir lukt og smak.
Basert på de vanligste årsakene til dårlig lukt og smak har vi i TosLab har satt opp en egen «lukt og smak» pakke som vil kunne si noe om årsaken til forurensningen og dermed også om vannet er trygt å drikke.
Dersom vannet kommer fra borebrønn og lukter råtnede egg/svovel kan analyse av hydrogensulfid bestilles i tillegg.
Analyser:
Flaske: 1L steril flaske (inkludert i prisen).
Hydrogensulfid: 100ml spesialflaske tilsatt kjemikalie (inkludert i prisen).
Her kan du lese mer om hvorfor du bør teste drikkevannet ditt.
2.028 kr – 2.782 kr
Standardmetode: NS-EN ISO 6222
Kimtall er et generelt mål på hvor mange mikroorganismer som er i vannet. Disse mikrobene har vanligvis ikke noen helsemessig betydning, men kan påvirke vannets lukt og smak. Slike bakterier finnes naturlig «overalt» og kan komme av råtnende plantedeler, begroing i rør/sisterner, tilsig av gjødsel og liknende. Rensing av slam og rengjøring av tanker og rør kan hjelpe for å holde kimtallet lavt. Enkelte steder er kimtallet kontinuerlig høyt og vann fra brønner og særlig borebrønner har ofte høyt kimtall. Dette kan variere med sesongen.
Standardmetode: NS-EN ISO 9308-1
Koliforme bakterier er vanlige i tarm hos mennesker og dyr, men kan også forekomme ellers i naturen. Koliforme bakterier er i seg selv sjeldent sykdomsfremkallende. Vann som inneholder koliforme bakterier utgjør derfor ikke nødvendigvis en helserisiko, men forekomst av koliforme bakterier er en indikator på at vannet er forurenset av andre farligere bakterier.
Standardmetode: NS-EN ISO 9308-1
E. coli i drikkevannet betyr at det er sikker forurensing fra avføring, enten fra dyr eller mennesker. Enkelte varianter av E. coli har egenskaper som gjør at de kan forårsake sykdom hos mennesker. Det er ikke anbefalt å drikke vann som inneholder E. coli. Vannet må kokes eller desinfiseres før bruk.
Standardmetode: NS-EN ISO 7899-2
Intestinale enterokokker i drikkevannet betyr at det er sikker forurensing fra avføring, enten fra dyr eller mennesker. Enkelte varianter av intestinale enterokokker har egenskaper som gjør at de kan forårsake sykdom hos mennesker. Det er ikke anbefalt å drikke vann som inneholder intestinale enterokokker og vannet må kokes eller desinfiseres før bruk.
Standardmetode: NS-ISO 10523
pH er et mål på vannets surhetsgrad, og angis på en skala fra 0 – 14. Vann som har lav pH kan virke korroderende på rørsystemer, og kan i verste fall føre til at tungmetaller løses i vannet. Vann med pH verdier høyere enn 10,5 vil kunne forårsake øyeskader ved dusjing og bading.
Standardmetode: NS-EN ISO 17294-2
Jern og mangan finnes naturlig i jord og sediment og forhøyede verdier forekommer ofte i vann fra myr. Høye verdier av jern og mangan kan føre til dårlig lukt og smak i vannet. Slike høye verdier kan også føre til redusert effekt av desinfeksjon om UV-anlegg benyttes.
Standardmetode: NS-EN 1484
Totalt organisk karbon er et mål på organisk stoff i vannet, både humusstoffer og andre organiske stoffer bl.a. fra jordbruks‑ og industriutslipp. Organiske stoffer fra jordbruks‑ og industriavløp vil kunne inneholde pesticider, og vil dessuten i likhet med humus kunne danne helseskadelige stoffer ved klorering av vannet. Algeprodusert organisk materiale kan være helsemessig betenkelig pga. dannelse av algetoksiner. Alger kan også gjøre vannbehandlingen mindre effektiv. Organisk materiale i vannet vil fremme biologisk vekst i ledningsnettet.
Standardmetode: CSN 830520, CSN 830530 (Utføres av underleverandør)
Illeluktende hydrogensulfidgass dannes under oksygenfattige forhold ved nedbrytning av svovelholdig organisk materiale, og når organisk stoff nedbrytes med kjemisk bundet oksygen fra sulfater. H2S er ofte til stede i grunnvann og i de dypere lag av næringsrike og humusholdige innsjøer sommer og vinter.
Det er ikke angitt noen grenseverdi for hydrogensulfid. Sulfid oksideres til sulfat dersom det er luft til stede. En vanlig vannbehandlingsmetode for å fjerne H2S-gass er lufting av vannet.
