Meny
Ved etablering av nye drikkevannskilder er det minstekrav til antall råvannsprøver. Råvann er ubehandlet drikkevann. Ved etablering av nye drikkevannskilder er det minstekrav til antall råvannsprøver.
Drikkevannsforskriften §20 sier at «Hvis råvannskilden skal fungere som en hygienisk barriere, må dere ta tilstrekkelig antall råvannsprøver for å dokumentere at den er en slik barriere. Råvannsprøver er viktige for å vise at vannbehandlingen har den nødvendige effekten for akkurat den råvannskvaliteten». Minimumskrav for vannverk med 1-2 husstander er at råvannet analyseres for E. coli. (Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) – Lovdata)
Ved produksjon av vannmengder over 10m3/døgn anbefales det å teste råvannet for: koliforme bakterier, E. coli, intestinale enterokokker, pH, turbiditet og farge.
Flaske: 0,5 L steril flaske (blå kork)
Standardmetode: NS-EN ISO 9308-1
Koliforme bakterier er vanlige i tarm hos mennesker og dyr, men kan også forekomme ellers i naturen. Koliforme bakterier er i seg selv sjeldent sykdomsfremkallende. Vann som inneholder koliforme bakterier utgjør derfor ikke nødvendigvis en helserisiko, men forekomst av koliforme bakterier er en indikator på at vannet er forurenset av andre farligere bakterier.
Standardmetode: NS-EN ISO 9308-1
E. coli i drikkevannet betyr at det er sikker forurensing fra avføring, enten fra dyr eller mennesker. Enkelte varianter av E. coli har egenskaper som gjør at de kan forårsake sykdom hos mennesker. Det er ikke anbefalt å drikke vann som inneholder E. coli. Vannet må kokes eller desinfiseres før bruk.
Standardmetode: NS-EN ISO 7899-2
Intestinale enterokokker i drikkevannet betyr at det er sikker forurensing fra avføring, enten fra dyr eller mennesker. Enkelte varianter av intestinale enterokokker har egenskaper som gjør at de kan forårsake sykdom hos mennesker. Det er ikke anbefalt å drikke vann som inneholder intestinale enterokokker og vannet må kokes eller desinfiseres før bruk.
Standardmetode: NS-ISO 10523
pH er et mål på vannets surhetsgrad, og angis på en skala fra 0 – 14. Vann som har lav pH kan virke korroderende på rørsystemer, og kan i verste fall føre til at tungmetaller løses i vannet. Vann med pH verdier høyere enn 10,5 vil kunne forårsake øyeskader ved dusjing og bading.
Standardmetode: NS-EN ISO7027
Turbiditet måler uklarhet i vannet hvor små partikler som sand, leire og jern spiller inn. Høy turbiditet har i seg selv ikke noen helsemessig risiko. Høy turbiditet er derimot ikke ønskelig ved desinfeksjon av vannet da økt turbiditet senker effektiviteten til UV-stråling og klorering.
Standardmetode: NS-EN ISO 7887
Farge i vann skyldes som regel innhold av humus. Høyt fargetall har i seg selv ingen helsemessige risikoer, men vil kunne forårsake misfarging av klesvask og føre til avleiringer i rørsystemer. Høy farge på vannet vil også kunne svekke effektiviteten knyttet til desinfisering av vannet. Både ved UV-behandling, ozonering og klorering vil økt fargetall kunne hindre desinfeksjon av vannet.
