Testing av drikkevann på marine fartøy

Standardmetode: NS-EN ISO 6222

Kimtall er et generelt mål på hvor mange mikroorganismer som er i vannet. Disse mikrobene har vanligvis ikke noen helsemessig betydning, men kan påvirke vannets lukt og smak. Slike bakterier finnes naturlig «overalt» og kan komme av råtnende plantedeler, begroing i rør/sisterner, tilsig av gjødsel og liknende. Rensing av slam og rengjøring av tanker og rør kan hjelpe for å holde kimtallet lavt. Enkelte steder er kimtallet kontinuerlig høyt og vann fra brønner og særlig borebrønner har ofte høyt kimtall. Dette kan variere med sesongen.

Standardmetode: NS-EN ISO 9308-1

Koliforme bakterier er vanlige i tarm hos mennesker og dyr, men kan også forekomme ellers i naturen. Koliforme bakterier er i seg selv sjeldent sykdomsfremkallende. Vann som inneholder koliforme bakterier utgjør derfor ikke nødvendigvis en helserisiko, men forekomst av koliforme bakterier er en indikator på at vannet er forurenset av andre farligere bakterier.

Standardmetode: NS-EN ISO 9308-1

E. coli i drikkevannet betyr at det er sikker forurensing fra avføring, enten fra dyr eller mennesker. Enkelte varianter av E. coli har egenskaper som gjør at de kan forårsake sykdom hos mennesker. Det er ikke anbefalt å drikke vann som inneholder E. coli. Vannet må kokes eller desinfiseres før bruk.

Standardmetode: NS-EN ISO 7899-2

Intestinale enterokokker i drikkevannet betyr at det er sikker forurensing fra avføring, enten fra dyr eller mennesker. Enkelte varianter av intestinale enterokokker har egenskaper som gjør at de kan forårsake sykdom hos mennesker. Det er ikke anbefalt å drikke vann som inneholder intestinale enterokokker og vannet må kokes eller desinfiseres før bruk.

Standardmetode: NS-ISO 10523

pH er et mål på vannets surhetsgrad, og angis på en skala fra 0 – 14. Vann som har lav pH kan virke korroderende på rørsystemer, og kan i verste fall føre til at tungmetaller løses i vannet. Vann med pH verdier høyere enn 10,5 vil kunne forårsake øyeskader ved dusjing og bading.

Standardmetode: NS-EN ISO 7887

Farge i vann skyldes som regel innhold av humus. Høyt fargetall har i seg selv ingen helsemessige risikoer, men vil kunne forårsake misfarging av klesvask og føre til avleiringer i rørsystemer. Høy farge på vannet vil også kunne svekke effektiviteten knyttet til desinfisering av vannet. Både ved UV-behandling, ozonering og klorering vil økt fargetall kunne hindre desinfeksjon av vannet.

Standardmetode: NS-ISO 7888

Konduktivitet er et utrykk for vannets totale saltinnhold. Dersom konduktiviteten i vannet plutselig endres, burde årsaken undersøkes. I en borevannsbrønn kan en endring i konduktiviteten indikere at overflatevann trekker inn i brønnen.

Standardmetode: NS-EN ISO 7027

Turbiditet måler uklarhet i vannet hvor små partikler som sand, leire og jern spiller inn. Høy turbiditet har i seg selv ikke noen helsemessig risiko. Høy turbiditet er derimot ikke ønskelig ved desinfeksjon av vannet da økt turbiditet senker effektiviteten til UV-stråling og klorering.

Standardmetode: NS-EN ISO 17294-2

Jern skal være under 0,2 mg/l.
Overskridelser av grenseverdien viser at det foregår korrosjon i drikkevannssystemet. Høye jernverdier har liten helsemessig betydning, men kan indikere potensiale for andre typer korrosjon, for eksempel av tungmetaller. Jernverdiene bør også søkes holdt så lave som mulig
fordi utfelt jern vil kunne redusere desinfeksjonseffektiviteten. Bruksmessig setter høyt jerninnhold dårlig smak og farge på vannet, og kan også
føre til misfarging av klær og sanitærutstyr.

Standardmetode: NS-EN ISO 17294-2

Kobber skal være under 1,0 mg/l målt i enden av ledningsnettet.
Da verdiene i varmtvann kan være mye høyere enn i kaldtvann, bør kobberverdiene i kaldtvannet, etter kortvarig spyling, være mye lavere. Kobberverdier over 0,3 mg/l viser at alkaliseringsanlegget ikke fungerer tilfredsstillende, og bør være maksimalgrense for kobber i
kaldtvann offshore. Sterkt kobberholdig vann, over 3 mg/l, er ikke uvanlig når vannet har stått stille i rørene en tid. Hos enkelte vil dette kunne føre til akutt mageirritasjon. Høyt kobberinnhold gir vannet bitter smak og fører til misfarging av sanitærutstyr, og i større mengder også til misfarging av hår hos blonde personer ved dusjing. Oppløste kobberioner påskynder også korrosjon på andre metaller.