Meny
Vannkvaliteten på utendørs badeplasser skal overvåkes jevnlig for å avdekke eventuell forurensing som kan gi sykdom hos de badende.
Det er ofte vanskelig å relatere sykdom til badevannet. Dette skyldes at mage-tarmsykdommer som ofte knyttes til bading, like gjerne kan spres direkte fra person til person under bading, på stranden, eller fra medbrakt mat som blir oppbevart for lenge i varmen under oppholdet på badestranden. Øre-nese-hals- og hudsykdommer som også har vært knyttet til bading, kan også skyldes personens egne bakterier som blusser opp i forbindelse med avkjøling ved bading.
Risikoen for smitteoverføring via forurenset badevann stiger med økende innhold i vannet av tarmbakterier fra mennesker eller dyr, noe som oftest stammer fra utslipp av avløpsvann eller overløp. Alle smittestoffer som kan forekomme i avløpsvann, kan man derfor finne igjen i avløpspåvirket badevann. Vanligste sykdomsbilde ved bading i forurenset vann er mage-tarminfeksjoner med oppkast og diare. Derfor bør utendørs badevann testes for tarmbakterier jevnlig.
Les mer om smittespredning gjennom badevann og kontroll av badevannskvalitet.
Analyser:
E.coli
Intestinale enterokokker
Flasker:
0,5 L steril flaske (blå kork)
Standardmetode: NS 4792, 1. utg 1990
E. coli benyttes som indikator på forurensning med avføring fordi den er så utbredt i tarmfloraen hos mennesker og varmblodige dyr, og fordi bakterien ikke har noe annet reservoar i naturen.
Standardmetode: NS-EN ISO 7899-2, 1. utg 2000
Intestinale enterokokker forekommer i lavere antall enn E. coli i avføring hos mennesker, men ofte i høye konsentrasjoner i avføring fra husdyr, spesielt drøvtyggere. Bakterien vokser ikke i vann, men overlever lenger i vann enn E. coli
